Aksjeselskap, ofte forkortet AS, er den vanligste selskapsformen for små og mellomstore bedrifter i Norge. Mange velger denne formen fordi den gir begrenset ansvar, bedre muligheter for vekst og en tydeligere struktur enn enkeltpersonforetak. Men med et AS følger også egne regler for skatt, både på selskapsnivå og for eierne personlig. For å drive et aksjeselskap på en ryddig måte er det avgjørende å forstå hvordan skatten fungerer i praksis.

Hva kjennetegner et aksjeselskap?

Et aksjeselskap er en egen juridisk enhet. Det betyr at selskapet har ansvar for sin egen økonomi, uavhengig av eierne. Eiernes ansvar er som hovedregel begrenset til aksjeinnskuddet de har satt inn, vanligvis minst 30 000 kroner. Skillet mellom selskap og privatperson gjør at skatten beregnes på en helt annen måte enn i et enkeltpersonforetak.

Hvordan skattlegges overskuddet?

All fortjeneste i et AS skattlegges som selskapsoverskudd. Satsen for selskapsskatt er 22 prosent (per de siste årene). Dette gjelder uansett hvor mye selskapet tjener. Skatten betales av selskapet, og eierne beskattes ikke av overskuddet så lenge pengene blir stående i selskapet.

For en sammenligning med hvordan enkeltpersonforetak beskattes, kan du se artikkelen hvordan skatten fungerer i ENK.

Hva skjer når du tar ut penger?

Som eier kan du ta ut penger fra selskapet på to måter: som lønn eller som utbytte. Lønn beskattes på samme måte som for vanlige ansatte, med forskuddstrekk, trygdeavgift og trinnskatt. Utbytte beskattes på en egen måte: først har selskapet betalt 22 prosent skatt på overskuddet, og deretter betaler du skatt på utbyttet du mottar. For at dette ikke skal bli dobbeltbeskatning i for stor grad, finnes det en såkalt oppjusteringsfaktor som regulerer satsen.

Effektiv beskatning av utbytte

Skatt på utbytte beregnes med en oppjusteringsfaktor som gjør at den effektive skatten blir høyere enn alminnelig inntektsskatt. Når man legger sammen selskapsskatten på 22 prosent og utbytteskatten, blir den samlede beskatningen rundt 35–37 prosent. Dette er høyere enn for et enkeltpersonforetak, men til gjengjeld kan du utsette beskatningen ved å la overskuddet bli stående i selskapet.

Lønn til eier

Velger du å ta ut lønn i stedet for utbytte, beskattes du som en vanlig arbeidstaker. Du betaler forskuddstrekk, trygdeavgift og trinnskatt. Selskapet betaler i tillegg arbeidsgiveravgift. Fordelen med lønn er at du samtidig opptjener rettigheter i folketrygden, for eksempel pensjonspoeng og sykepengerettigheter. Mange eiere velger derfor en kombinasjon av lønn og utbytte.

Arbeidsgiveravgift

Alle aksjeselskaper som har ansatte, inkludert eier som tar ut lønn, må betale arbeidsgiveravgift. Satsen varierer fra 0 til 14,1 prosent, avhengig av hvor selskapet har sitt hovedkontor. Dette er en kostnad for selskapet, og den kommer i tillegg til lønnen som utbetales. For enkelte næringer og områder finnes det reduserte satser som en del av distriktspolitiske tiltak.

Fradrag i aksjeselskap

Aksjeselskap har rett på fradrag for alle kostnader som er nødvendige for å drive virksomheten. Dette kan være utgifter til kontor, ansatte, reise, maskiner, varekjøp og mye mer. Fradragene reduserer det skattemessige overskuddet, og dermed selskapsskatten. Regnskapet må være nøyaktig, og alle utgifter må kunne dokumenteres.

Mer detaljer om hvilke fradrag næringsdrivende kan benytte, finner du i artikkelen fradragsreglene for næringsdrivende.

Hvordan rapporterer et AS til Skatteetaten?

Aksjeselskap har regnskapsplikt og må levere årsregnskap til Brønnøysundregistrene, samt skattemelding og næringsoppgave til Skatteetaten. Dette gjelder selv om selskapet har liten aktivitet. For små selskap er det mulig å bruke forenklede ordninger, men det kreves alltid et regnskap. Mange velger derfor å bruke regnskapsfører eller revisjon for å sikre at alt gjøres korrekt.

Hva med underskudd?

Dersom selskapet går med underskudd, kan dette fremføres til senere år. Det betyr at underskuddet trekkes fra i fremtidige overskudd før skatt beregnes. På den måten slipper selskapet å betale skatt før det faktisk har tjent penger totalt sett. Reglene gir en viss trygghet for nystartede selskaper som ofte bruker tid på å bli lønnsomme.

Beskatning av aksjeeiere

Som aksjonær beskattes du kun når du mottar utbytte eller lønn. Eier du aksjer gjennom et holdingselskap, kan du utsette beskatningen ytterligere, fordi utbytte mellom selskaper i stor grad er skattefritt. Dette gir fleksibilitet til å reinvestere overskudd uten å betale personskatt før pengene tas ut privat.

Sammenligning med enkeltpersonforetak

Mens enkeltpersonforetak beskattes direkte på eierens hånd, skjer beskatningen i et aksjeselskap først på selskapsnivå og deretter hos eierne. Dette gir større fleksibilitet, men også mer administrasjon. Valget mellom ENK og AS avhenger derfor både av skattehensyn og hvor stort ansvar du ønsker å påta deg privat.

Eksempel på beskatning

La oss si at et AS har et overskudd på 1 000 000 kroner. Selskapet betaler 22 prosent skatt, altså 220 000 kroner. Det står igjen 780 000 kroner i selskapet. Dersom eier tar ut hele beløpet som utbytte, må det betales utbytteskatt. Med dagens satser utgjør dette omtrent 37 prosent. Totalt ender eieren opp med rundt 492 000 kroner etter skatt. Resten går til staten.

Hvorfor velge AS?

Selv om skattebelastningen ofte blir høyere enn i et ENK, velger mange AS fordi risikoen for eieren er lavere. Du har ikke personlig ansvar for selskapets gjeld, og selskapet fremstår mer profesjonelt overfor kunder og samarbeidspartnere. I tillegg gir AS gode muligheter for å hente inn investorer eller selge aksjer dersom du vil vokse.

En selskapsform tilpasset vekst

Aksjeselskap er en fleksibel selskapsform som passer for alt fra små enkeltmannsbedrifter til store konsern. Skattesystemet er utformet slik at selskapet beskattes for overskuddet, mens eierne kan velge når og hvordan de vil ta ut penger. Dette gjør at mange gründere starter som enkeltpersonforetak, men etter hvert omdanner virksomheten til AS når inntektene vokser og risikoen øker.